Bare 3 prosent av frukten, 16 prosent av bær-produktene og 50 prosent av alle grønnsaker i norsk dagligvare kommer fra Norge, til tross for et uttrykt ønske fra forbrukere om mer norsk i butikkene.
Mandag lanseres hundrevis av nye produkter i norske butikker. Trendene helse og sunnhet vises i produkter med mindre fett, salt og sukker, og mer protein, mens ønsket om mer norsk frukt og grønt ikke etterkommes i særlig grad:
– De sterkeste forbrukertrendene er at vi ønsker naturlig, sunn, ren mat, uten sprøytemidler. Vi vil vite at frukt og grønnsaker er produsert på en bærekraftig og god måte. Nordisk mat har rykte på seg for å være alt dette. Likevel bruker vi ikke det potensialet som ligger der, sier Annechen Bugge i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til NTB.
Frukt og grønnsaker topper listen over hva forbrukere oppfatter som det sunneste man kan spise, men 37 prosent sier de ikke vil spise for mye frukt og grønnsaker som er importert.
Ville solgt bra
Bugge reagerer særlig på at vi i Norge har tilgang på gratis råvarer vilt i naturen, uten at noen griper anledningen.
– Hvorfor selger vi importert rucola når vi kan hente løvetannblader i naturen her? I Frankrike selges løvetann på torget som delikatesse, påpeker Bugge.
Ifjor solgte forfatter Ellen-Beate Wollen ut hele opplaget av kokeboka «Gratis mat – 50 ville og velsmakende vekster»:
– Norske forbrukere er blitt mye flinkere til å spise mer frukt og grønt, og vi liker å prøve nye ting. Det er ikke forbrukeren det står på. Hadde noen kommersialisert produksjonen av ville vekster, pakket det i innbydende porsjonspakninger og fått det i dagligvarebutikken er jeg sikker på at det ville solgt bra, sier Wollen.
Hun påpeker at flere små, lokale produsenter og gourmetrestauranter gjør suksess med alt fra granbarskuddgele og ramsløkpesto til en rekke produkter av bjørkeblader. Men disse er kun tilgjengelig noen steder eller i spesialforretninger, og norske forbrukere liker å ha ting tilgjengelig og til spiselig pris. Da må det masseproduseres.
Mange av produktene nordmenn har trykket til sitt bryst kan fint byttes ut med norske varianter, som skvallerkål og brennesle i stedet for spinat.
– Det ligger også et enormt potensial i tang og tare i Norge, likevel importerer vi fra Japan. Det er helt galskap å kjøpe det som supermat til svært høy pris når vi har akkurat de samme råvarene gratis langs egen kyst, sier Wollen.
Flaut
BAMA er største norske aktør på frukt- og grøntsiden og leverer til NorgesGruppen og Rema. Forskningsdirektør i BAMA, Jens Strøm, bekrefter at det er på produsentsiden skoen trykker.
– Norge bugner av ville bær, sopper og urter, og det er gratis. Men det må settes i system, det må være hygienisk og logistikken må på plass for å høste store volum. Og det er ingen i Norge som høster det, enkelt og greit, sier han.
Bær, især blåbær, og sopp har hatt en eksplosiv salgsvekst de siste årene. Av de ville artene er stort sett alt importert:
– Vi importerer alt av de store «tamme» blåbærene, og de ville blåbærene importerer vi fra Sverige og Finland. Det samme med tyttebær og sopp. Vi får masse av det fra Sverige, og plukkerne deres har sikkert vært på norsk side av grensen og plukket til og med. Det er flaut, vet du, sier Strøm.
LES OGSÅ: Nytt mattekurs skal løfte norske lærere i turbofart (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Jeg gir aldri penger med føringer, så enkelt er det