Dersom man ikke følger rådene om god kjøkkenhygiene ved håndtering av rått kyllingkjøtt, er det «mulig til sannsynlig» at man får i seg såkalte koksidiostatika-resistente bakterier.
Det fastslår Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i en ny rapport.
Dersom man følger hygienerådene, vil sannsynligheten bli mindre, skriver VKM i meldingen.
De to organene slår fast at det er «ekstremt lite sannsynlig» at mennesker får i seg såkalt koksidiostatika eller narasin fra kyllingkjøtt så lenge kjøttet er gjennomstekt.
Koksidiostatika er stoffer som tilsettes fôr for å forebygge tarmsykdommen koksidiose hos kylling.
Vet lite
I konklusjonen fra heter det at både norske husdyr og norskprodusert mat generelt spiller en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen.
Unntaket er altså fjærfekjøtt og levende gris og fjærfe, der sannsynligheten for eksponering vurderes som «ikke-neglisjerbar».
Leder for arbeidet med vurderingen Live Nesse i VKM, fastslår at forskerne fortsatt lite om hva som skjer når mennesker får i seg koksidiostatika eller koksidiostatika-resistente bakterier.
- Det finnes lite forskning på om bakterier som er resistente mot koksidiostatika vil slå seg ned hos mennesker. Videre vet vi ikke hvor sannsynlig det er at resistensgener fra fjørfebakterier blir overført verken til menneskers naturlige bakterieflora - eller til bakterier som kan gi sykdom, sier Nesse.
Hun legger til at hvis bakterier i menneskers normalflora blir utsatt for kosidiostatika, er det tenkelig at de kan bli resistente.
- Vi vet imidlertid ikke hvor mye koksidiostatika som skal til utdyper, Nesse.
- Svært farlig
I fjor mente Tore Midtvedt, professor i mikrobiologi ved Karolinska institutet i Sverige, at narasinbruken måtte stoppes så fort som mulig.
Han har jobbet med antibiotikaresistente bakterier i årevis og er æresdoktor ved Norges veterinærhøgskole.
– Dette er faktisk svært farlig. Det begynner å bli økende resistens mot narasin i Europa, og det kan ofte være en koblet resistens, sa Midtvedt til DN for ett år siden.
Flere kyllingprodusenter har droppet narasin i föret i etterkant av dette. Blant annet har Nortura valgt å fase ut fortilsetningen.
Økende problem
Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem i hele verden. Bekymringen er derfor stor for at det blir vanskeligere å behandle alvorlige infeksjoner hos både mennesker og dyr i framtiden.
I Norge vurderes riktignok problemet som mindre enn i de fleste andre land.
Årsaken er først og fremst en generelt god dyrehelse, men også en restriktiv holdning til bruk av antibiotika når vi behandler husdyr.
– Foredling og varmebehandling av mat vil ofte bidra til å redusere forekomsten av bakterier i maten. Dermed blir også sannsynligheten for at levende resistente bakterier overføres fra mat til mennesker mindre, sier Yngvild Wasteson, leder for Vitenskapskomiteens faggruppe for hygiene og smittestoffer.
Les også: - Jeg har ingen gode venner lenger og jeg lager aldri mat
Disse topper lønningslisten fem år etter utdannelsen
Sjeføkonom: I valuta- og rentemarkedene lyser lampene gult
Se også:
45 sivile drept i angrep nær Damaskus:
