- Norske banker og finansinstitusjoner er mer attraktive for kriminelle som vil hvitvaske penger nå enn tidligere. Når risikoen for hvitvasking øker, blir det viktigere at bankene kjenner kundene sine godt, og at de følger nøye med på hvor pengene kommer fra, advarer Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.
I Økokrims ferske trussel- og risikovurderinger for 2015 og 2016 rangeres hvitvasking, skattekriminalitet og deretter avgiftskriminalitet som de tre områdene som det knyttes størst risiko til.
Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbare handlinger gjennom å skjule midlenes ulovlige opprinnelse. Dette kan være illegale midler som stammer fra narkotikahandel, menneskehandel, ransutbytte, berageri, korrupsjon og andre forbrytelser.
- Mange skatteparadiser nå har begrenset mulighetene for hemmelighold, slik at risikoen øker for innsyn fra myndigheter. Når aktørene oppfatter at pengene ikke like lett kan skjules i skatteparadiser, øker behovet for å hvitvaske midlene andre steder. Norske banker har stor tillit og vi har en stabil økonomi, slik at utenlandske aktører ser Norge som et interessant sted å skjule kriminelle midlers opprinnelse og som transittland for overføringer, forteller Schea.
Bruker klientkonto
- Jeg vil ikke si at vi opplever en stor økning i hvitvaskingstilfeller nå, men det er generelt en høy risiko for at banker og finansinstitusjoner misbrukes for å vaske svarte penger. Dette er noe bankene og finansinstitusjonene har høy fokus på, sier fagsjef for økonomisk kriminalitet Else-Cathrine Lund i hovedorganisasjon for finansnæringen, Finans Norge.
I trusselvurderingen fra Økokrim påpeker spesialorganet at det nå er «en spesielt stor trussel» at profesjonelle aktører som advokater, revisorer, regnskapsførere og rådgivere bistår organiserte kriminelle med å hvitvaske utbytter. Det hører med til unntakene at medhjelpere ikke er inolvert i saker som Økokrim jobber med, og Økokrim har de siste årene straffeforfulgt flere advokater.
«Ofte benyttes klientkonto til å skjule utbytte fra straffbare handlinger og kanalisere utbytte fra straffbare handlinger», heter det i trusselvurderingen.
Flere korrupsjonssaker
- Bruken av profesjonelle medhjelpere brer om seg. Nå ser vi at dette også er tilfellet i mange av de sakene som politidistriktenes økoteam etterforsker. Økokrim er opptatt av også å vurdere medhjelpernes rolle og ansvar for rådgivningen, slik at disse kan bli stilt til ansvar. I enkelte saker er rådgivernes virksomhet selve utgangspunktet for å nøste opp saken, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.
Et annet kriminalitetsområde som har fått mye oppmerksomhet i Norge de siste årene er korrupsjon. Ifjor kom det dom i den omfattende Unibuss-saken, som er anket, og snart er det ventet dom i Yara-saken.
- Selv om bevisstheten rundt korrupsjonsrisikoen er økt de siste årene, tror Økokrim ikke at det blir færre korrupsjonssaker fremover. Tvert imot ligger det fortsatt an til økning. Nå ser vi større grad av bevissthet og profesjonell gjennomføring, og at man tyr til korrupsjon utfra grådighet og fordi man tror man kan slippe unna med det, kommenterer Schea.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.