Fri flyt for oppdrett på land

– Ja, vi foreslår at det lages en egen type tillatelse som skal kunne gis uten vederlag og uten antallsbegrensning, sier Jens Christian Holm.

Han er direktør i Fiskeridirektoratet og har vært leder for arbeidsgruppen som i dag publiserer sin rapport «Laks på land». Gruppen ble nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, og både Mattilsynet, Miljødirektoratet, matforskningsinstituttet Nofima og oppdrettsorganisasjonene NSL og FHL har vært representert i arbeidsgruppen. Konklusjonene er enstemmige.

Gratis

Flere oppdrettsselskaper betalte ifjor opptil 66 millioner kroner for en av tillatelsene for tradisjonell produksjon av oppdrettslaks til sjøs, som regjeringen solgte gjennom en lukket budrunde.

– Det er den private eiendomsretten som gjelder på land. Den som skal starte et landbasert anlegg må betale leie eller kjøpe arealet anlegget skal ligge på. Dagens regime innebærer at den som vil etablere et slikt anlegg på land både må betale vederlag til staten samt til landeier. Det blir ikke nøytralt, mener Holm i Fiskeri­direktoratet.

I rapporten kommer det frem at det globalt er etablert 12 matfiskanlegg for laks på land basert på RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems) – to av disse i Danmark. Resirkuleringsteknologien innebærer at vannstrømmen tilfører fisken oksygen og frakter bort avfallsstoffer, som så fjernes før 95–99 prosent av vannet tilføres oksygen og gjenbrukes. RAS-anleggene innebærer et «sterkt redusert vannbehov, bedre kontroll med produksjonsmiljø og produksjon samt teknologiske løsninger for reduksjon av utslipp til sjø. Energikostnadene til pump­ingen av vann er redusert betraktelig. En del av pumpeenergien går også over til varme, og ved at varmen i vannet også tas vare på, sikres en økt temperatur og bedre veksthastighet hos fisken», heter det i rapporten.

Tapt mulighet

– Men er det ikke produksjon i åpne merder til sjøs som er norsk oppdrettsnærings store fortrinn?

– Alle ønsker vi å skape en god og konkurransedyktig norsk oppdrettsnæring. Spørsmålet er om vi gjør det dersom vi ikke legger til rette for alternative driftsformer – som produksjon på land. Hvis vi skulle sagt nei til landbaserte anlegg og det så skulle vise seg at dette utvikler seg til å bli en konkurransedyktig og levedyktig teknologi, ja da ville vi kun oppnå at utviklingen skjer andre steder i verden. Da vil norsk teknologi, leverandørindustri og norske oppdrettsselskaper miste konkurransemuligheter. Det vil være en tapt mulighet for landet vårt, mener Jens Christian Holm som ikke tør spå om slike landbaserte anlegg vil bli utbredt de kommende årene.

– Jeg har ikke så lyst til å kommentere konklusjonene i rapporten, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H).

– Men vi ville forsømt oss om vi ikke også hadde vurdert oppdrett andre steder enn langs kysten. Det jeg er opptatt av er at vi skal regulere næringen basert på miljøkrav og bærekraft. Vår oppgave er ikke å definere hva slags teknologi næringen skal benytte seg av, sier hun.

– Men er du enig med arbeidsgruppen om at det vil være diskriminerende å ta vederlag for landbaserte tillatelser?

– Jeg er enig i at det er noen prinsipielle forskjeller mellom å legge beslag på allmennhetens sjøarealer kontra privat grunn på land. Men det er altså sentrale spørsmål som vil bli behandlet i havbruksmeldingen som kommer senere i vår. Jeg kan ikke røpe for deg hvilke konklusjoner vi vil komme med, men rapporten gis oss jo noen veldig klare råd, da, sier hun.

Slutt på gullalderen?

Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank har stor sans for forslaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

– Men samtidig kan det bety slutten på gullalderen for aksjonærene i oppdrettsselskapene. Disse selskapene er jo nærmest for monopolister å regne i dagens marked. De trykker penger for tiden fordi etterspørselen øker mens produksjonen står stille, sier han.

– Det som kan skade aksjecaset er at landbaserte anlegg tar av eller at man får bukt med lakselusproblemene – eller for den saks skyld at myndighetene gir blaffen i villaksen og slipper produksjon helt fritt. For aksjonærene vil jo ikke dette være bra, selvfølgelig, sier han.

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.