Kvinner har 70 prosent høyere sykefravær enn menn. En populær årsaksforklaring på dette synes å være at damer er så flinke og perfeksjonistiske at de blir syke av det. De strekker seg i alle retninger og blir utslitte. De jobber ikke bare dobbelt, men trippelt fordi de må være sexy og bereiste og sporty i tillegg til å være supermødre og gjøre karriere. Denne antagelsen ligger blant annet til grunn i en artikkel i A-magasinet fredag, der fire på ulike vis vellykkede menn forteller damer at de må gi litt f ..., slappe litt av, bli litt mer som guttaboyz, spille data og stirre i veggen når det røyner på.
Det hjelper tydeligvis lite på denne populære hypotesen at ingen forskning påviser noen klar sammenheng mellom å jobbe hardt og gjøre det bra på skolen og i arbeidsliv, og sykdom blant jenter og kvinner. Kanskje snarere tvert om. Novaforskningen som påviser betydelig økning i psykiske lidelser blant ungdom og særlig blant jenter, viser for eksempel at de som gjør lite lekser sliter mer enn andre med psyken, uavhengig av om de får gode eller dårlige karakterer. Å være «flink pike» på skolen er altså ikke problem i seg selv.
Men enkelthistorier generaliseres likevel for hva de er verd. Musiker Lene Marlin sto nylig frem og fortalte at hun ville ta sitt eget liv til tross for braksuksess i en alder av 18. Hennes rystende og personlige vitnesbyrd førte til debatt om kravene til unge jenter generelt. Det er alltid fascinerende og interessant høre om toppyteres og perfeksjonisters problemer, men det er neppe den beinharde popstjernevirkeligheten som slår ut på kvinners sykefraværsstatistikk. Men hva er det? Forskerne er alt annet enn kommet til bunns i dette spørsmålet, og peker på ulike forklaringer.
Sintef-forsker Solveig Osberg Ose avskriver den populære trippelbyrdehypotesen og skriver at: «forskningen viser heller at flere roller er en fordel, fordi de forsterker hverandre på en positiv måte.» Ose faller i stedet ned på to forklaringer, nemlig at kvinners biologi gjør dem lettere syke, samt at kvinner er overrepresentert i belastende «trøste- og bære»-yrker. Når andelen kvinner i disse yrkene øker så «øker det totale sykefravær for kvinner», skriver Ose.
Psykolog og professor Arnstein Mykletun har et poeng når han sår tvil om biologiargumentet. Andelen kvinner i arbeidslivet har vært konstant de siste ti årene. Likevel har kvinners sykefravær økt mer enn menns. Han spør om det handler om holdninger og åpner for at kvinner har lavere terskel for å verre borte fra jobb. Denne kontroversielle hypotesen bør undersøkes nærmere. Et annet og trolig relatert tema er sammenhengen mellom opplevd innflytelse på jobben og sykefravær.
Sosialpsykologisk forskning viser at innflytelse, autonomi og status gir bedre psykisk og fysisk helse, samt større sosial støtte. Damer har fortsatt en tendens til å spille annen og tredje fiolin på jobben. Toppsjefskiktet i børsnoterte selskaper er nærmest kjemisk fritt for kvinner, mens mellomlederskiktet i offentlig sektor er fullt av dem. Gjett hvilket som gir mest frihet og råderett på jobben. Å jobbe deltid er heller ingen innertier for å sikre seg en meningsfull og selvstendig posisjon. Ifølge Statistisk sentralbyrå jobber 39 prosent av kvinnene deltid, mot bare 14 prosent av mennene. Kvinnedominerte yrker er preget av både mye deltid og stort sykefravær. Hvis det er omsorgsoppgaver i tillegg til jobb som sliter kvinnene ut, burde det hjelpe å jobbe deltid. «Flink pike gjør syk»-hypotesen har ikke grunnlag i forskning.
Å være flink og ambisiøs er alt overveiende et konkurransefortrinn, selv for damer. Heldigvis. Så la oss slutte å snakke ned «flinke piker». Damer spiller ofte nok rollen som undertrykt, om ikke også høyprestasjonsdamene skal gjøres til ofre.
Eva Grinde er kommentator i Dagens Næringsliv.
LES OGSÅ PÅ DN.NO:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.