Det er usikkert hvor mye verden vil ha å feire når klimamøtet i Paris er over før jul neste år. Heldigvis ligger det an til en skikkelig klimapresang fra Beijing.
Klimaforhandlingene i Lima har denne uken sneglet seg fremover. Det er uklart hva det til slutt blir enighet om, hvor lenge forhandlingene vil gå på overtid inn i helgen og om resultatet gir et godt utgangspunkt for forhandlingene frem mot Paris om en ny klimaavtale.
Men mens de internasjonale klimaforhandlingene går sakte, skjer ting i ekspressfart hos verdens største klimaforurenser.
– Alle spør om Kinas karbonmarked. Mitt budskap er at Kina satser på karbonmarked, fortalte Kinas sjefforhandler Xie Zhenhua på et seminar i kinesisk regi i Lima.
Utviklingen går svært raskt. I 2012 startet Kinas første pilotprosjekter med klimakvoter og klimahandel. Nå er syv slike piloter i sving – fem byer og to provinser. Tilsammen dekker de 1,24 milliarder tonn CO2. Til sammenligning omfatter EUs kvotesystem, der også Norge er med, to milliarder tonn CO2. Nå forbereder landet neste skritt.
– Alt ser ut til å være på plass innen 2016, forteller Qian Guoqiang i konsulentselskapet Sino Carbon.
Motivet for Kina er det samme som det er for EU, California, New Zealand og andre som har innført kvotesystemer. Kostnaden ved utslippskutt reduseres når kvotehandel gjør det mulig å kutte der det er billigst.
– Hensikten er å minimere kostnadene ved utslippskutt, fortalte Jiang Zhenli fra Kinas mektige utviklings- og planleggingskommisjon.
Planen er at et nasjonalt kvotesystem skal være en del av den neste femårsplanen, som går fra 2016 til 2020. Det skal altså være i gang om et drøyt år. Og det skal, ifølge Jiang, omfatte mellom tre og fire milliarder tonn CO2. Det kinesiske kvotesystemet blir dermed opptil dobbelt så stort som EUs kvotesystem.
– Kinas myndigheter er svært bestemt på å få karbonmarkedet på plass, sa Xie på seminaret i Lima.
Og når kinesiske myndigheter bestemmer seg for å gjennomføre noe, har det en tendens til å bli slik.
Utenlandske aktører er allerede på vei inn i Kinas kvotemarked. Noen av pilotprosjektene er åpnet for at utlendinger kan handle med kvotene. Fra 2020 kan Kina også komme til å åpne for å koble sitt kvotemarked med andre kvotesystemer slik at kvoter kan handles på tvers av landegrenser. En nærliggende kobling er til Korea, som innfører klimakvoter i 2015.
Kinas CO2-utslipp i 2012 var på 7,9 milliarder tonn. Om bare et år vil altså opptil halvparten av landets CO2-utslipp bli pålagt en kostnad via klimakvoter. Sammen med Kinas satsing på fornybar energi kan det få svært stor betydning.
Så hvor vellykket vil et kinesisk kvotesystem bli? Det er ikke godt å vite. Det avhenger av hva slags utslippstak som settes. Men ikke bare det. Skal et slikt klimamarked være et effektivt virkemiddel for å få ned utslipp, kreves det åpenhet og kontroll. Åpenhet er ikke Kinas fremste styrke. Og den utbredte korrupsjonen i landet kan ramme også kvotesystemet.
Den amerikanske tenketanken Resources for the Future, som spesialiserer seg på miljøøkonomi, peker i et notat på flere utfordringer. En av dem er hvordan et kvotesystem skal virke effektivt mot utslipp i energisektoren når energipriser i Kina er regulert av det offentlige. Det vil hindre at klimakostnaden kommer frem til forbrukeren, og da er noe av vitsen borte.
Klimakvoter har ikke et helt godt rykte som virkemiddel i klimakampen. Det europeiske kvotemarkedet flommer over av latterlig billige kvoter. Markedet for kvoter fra klimatiltak i u-land er kollapset. I USA havarerte president Barack Obama plan om et nasjonalt kvotesystem.
Men kvotesystemer er ikke på vei ut. Tvert imot. Klimakvoter har aldri vært mer «in» enn nå. Det blir stadig viktigere at de faktisk virker.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.