Arbeid er i utgangspunktet det vi gjør på arbeidsplassen i Norge. Men nye teknologier gjør oss tilkoblet hele døgnet, og vi jobber stadig mer på trikken, fra sofaen om kvelden eller fra hytta på fredag.
- Loven vi har er fra 2005, men mye har skjedd etter det. Vi håper vi kan skape regulering som er tilpasset det 21. århundret, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe, fra scenen på Virkekonferansen i Oslo.
I august ble hun utnevnt til leder for et utvalg som skal vurdere fremtidens organisering av arbeidstid.
- Teknologi åpner for muligheter men også utfordringer. Skal vi integrere arbeid og fritid eller skille det? sier hun.
Splittet dag
Rundt i verden er endringene godt i gang. Mer en halvparten av de ansatte mellom 18 og 50 anser seg som tilgjengelig for jobb 24 timer i døgnet og syv dager i uken, viser en undersøkelse it-selskapet Cisco har fått gjennomført blant 3500 personer med kontorjobber i 15 land. Ifølge Cisco kan en fremtidig arbeidsdag vare fra 7 til 8, så fra 9 til 12, 14 til 17 og til slutt 21-22. Neste dag kan bli helt annerledes.
Men det er ikke slik dagens norske regime ser ut, og på konferansen hadde Virke hentet inn flere eksempler på bedrifter som mener dagens regime skaper problemer. Blant dem var en teknologibedrift som synes det er vanskelig å gi ansatte fleksibilitet til å hente barn i barnehagen og kanskje ta inn arbeidstiden fra sofaen sent på kvelden. Et hotell forteller at de gjerne ville gitt flere fulltidsstillinger, hvis disse kunne jobbet lenger i helgene, når behovet er størst.
Svært fleksibelt - mot avtale
- Systemet er overmodent for revisjon. Vi lever mer fleksible liv og bør ha mindre strenge restriksjoner. Normalarbeidstiden er snart ikke normal, sier Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant for Venstre.
Han vil ha større mulighet for å jobbe mye i perioder, og lite i andre, mindre restriksjoner på søndagsjobbing og flytting av reglene for nattearbeid fra etter klokken 21 til etter klokken 24.
Anette Trettebergstuen mener Norge allerede har en av de frieste arbeidstidslovene, blant landene som har slikt lovverk.
- Man kan, hvis man avtaler seg frem til det, jobbe 13 timer pluss overtid, seks dager i uken i tre uker – mot at man får hvile. Men man skal få det kompensert, sier hun.
Slike avtaler er en mulighet som er forbeholdt fagorganiserte, som har organisasjoner som kan inngå avtalene påpeker Rotevatn. Han vil ha mer fleksible ordninger også for de som ikke er organiserte. Han ønsker også at man skal kunne avtale arbeidstid lokalt, uten godkjenning fra sentrale arbeidstagerorganisasjoner.
- Åpner det for press mot arbeidstagere for å godta arbeidstider de ikke ønsker?
- Ja, men det betinger enighet hele veien. I dag har man en del situasjoner der man har full enighet lokalt, men får nei sentralt, sier Rotevatn.
Han mener Arbeidstilsynet bør få i oppgave å vurdere om arbeidstidene er helseskadelige.
- Det er problematisk hvis vi får en lov som er myntet på å ta de kriminelle og ikke er tilpasset de seriøse, sier Inger lise Blyverket, leder for arbeidslivspolitikk i Virke.
Mottaker ikke med
Professor i Sammenliknende politikk, Frank Aarebrot, bidro på konferansen med forhåndsinnspilte kommentarer. Han påpeker at dagens regime er fremforhandlet mellom to mektige parter – arbeidsgiver og arbeidstagere, mens mottakerne av tjenestene ofte ikke har mye makt i disse spørsmålene.
- Vi forstår det med helsevesenet, at pasientene må ha pillene til rett tid, ikke mellom ni og fire. Men feieren kommer fremdeles og leter etter husmoren, og leverer skuffede lapper i postkassen om at vi var her men det var ingen hjemme, sier han.
Trendforsker Ståle Økland mener påpeker at fredagen allerede er blitt en fleksidag for mange, med eller uten godkjent avtale.
- Mange sender epost klokken ti og får svar halv elleve om kvelden. Snart er det ikke folk på norske kontorer fredag, men de er til stede andre steder. Hvordan skal du betale for overtid og hva er normal arbeidstid, sier han, og hevder det å være ”offline” er blitt et luksusgode.
Les også: Tør ikke si fra om kritikkverdige forhold
Maktkamp om helgejobbing
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.