- Etter liberaliseringene i Sverige skjedde det i første omgang ganske lite. Det var først etter at bedriftene hadde vært gjennom en krise med nedbemanning at de valgte en større grad av midlertidige ansettelser da de skulle oppbemanne igjen. Det er ikke utenkelig at det vil ta litt tid før endringene slår inn, sier Fafo-forsker Jørgen Svalund.
Han og kolleger ved Fafo holder på med et forskningsprosjekt kalt «Midlertidig arbeid: Blindgate eller springbrett til varig sysselsetting?» i samarbeid med Gøteborgs universitet.
Les også: KrF sikrer flertall for ny arbeidsmiljølov
Målet med studien, som er finansiert av Norges forskningsråd, er å studere hvordan midlertidige ansettelser påvirker folks jobbkarrierer og muligheter til skaffe seg fast arbeid.
Blir spennende
Svalund sier bransjespesifikke forhold gjør det vanskelig å forutsi hvordan endringene i bedriftenes adgang til å bruk midlertidig vil slå ut i ulike næringer.
Les også: - Helligdagen 75 prosent mindre hellig
- Det er ikke så lett å sikkert si hva som blir konsekvensene og hvor det vil bli mer midlertidige ansettelser. Det blir spennende å se, sier han.
Enkelte bransjeorganisasjoner, som handelsnæringenes arbeidsgiverorganisasjon Virke, har trykket på for å få liberalisert reglene.
– Vi er glade for at det gis tilgang til midlertidige ansettelser i inntil et år, har Virke-leder Vibeke Hammer Madsen sagt.
Virke-press
Jørgen Svalund sier presset fra Virke gjør det rimelig å tro at bruken av midlertidige vil øke i handelen.
- Jeg tenker i utgangspunktet andelen midlertidige vil øke i bransjer der arbeidsgiverne har vært mest frempå. Det gjelder for eksempel handelen.
Industrien er blant de næringene der det er liten bruk av midlertidige ansettelser.
Sjekk hvor det er flest midlertidig ansatte
Flere grunner
Svalund sier en kan tenke seg to grunner til at det er liten bruk av midlertidige i en næring.
- Enten har loven gjort det vanskelig eller umulig å bruke midlertidige. Eller så er det ikke noe behov for midlertidig arbeidskraft. Det kan igjen skyldes at det er få svingninger i arbeidskraftbehovet gjennom uken eller gjennom året, eller at nesten alle jobbene i virksomheten krever ganske høy bedriftsspesifikk kompetanse. Da blir det dyrt og uhensiktsmessig å hente inn midlertidige, sier Svalund.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson har vært opptatt av at midlertidige stillinger fungerer som et springbrett til faste stillinger, særlig blant unge og lavtutdannede.
Svalund påpeker at det allerede er mange midlertidige i typiske lavtlønnsyrker innen lager, pleie og omsorg og kommunene.
- Det kan tyde på at det eksisterende regelverket ikke er noen stor hindring her. Da er det heller ikke sikkert endringen vil få store utslag i disse næringene, sier han.
Industrien har tilpasset seg
I andre bransjer kan situasjonen være helt annerledes.
- Hvis det er slik at regelverket har gjort det vanskelig med midlertidige i visse bransjer, så har kanskje bedriftene tilpasset seg ved å finne andre løsninger - og vil fortsette å gjøre det på denne måten.
Et eksempel er industrien, som bruker få midlertidige, også sammenlignet med Sverige.
- I Norge har mange industribedrifter, for eksempel innen verfts- og oljeindustrien, tilpasset seg ved å bruke innleide, underleverandører og utenlandsk arbeidskraft. Det er jo ikke sikkert de vil slutte med det for å ta inn norske midlertidig ansatte i stedet, sier Jørgen Svalund.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.