Høyre, Frp, Venstre og KrF har blitt enige om en ny arbeidsmiljølov.
Det gis generell adgang til midlertidige ansettelser, og mer søndagsjobbing.
- Vi innfører dette fordi vi tror på det, sier Arve Kombe (H).
Blant forslagene er blant annet at arbeidstagere har rett til å stå i arbeid frem til de er 72 år, opp fra tidligere 70 år. Arbeidsgiver får i tillegg større adgang til å gjøre midlertidige ansettelser.
- Rot til alt vondt
Høyre og FrPs forlag om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i kommunene ligger også fast.
- Dette er viktig fordi lediggang er roten til alt vondt. Det er viktig at sosialhjelpsmottakerne holder seg i aktivitet for å på sikt komme tilbake til arbeidslivet, sier arbeidspolitisk talsperson i FrP, Erlend Wiborg .
- Vi har lenge sagt og ment at mottakere av sosialhjelp må opp om morra'n. Vi mener det er viktig av hensyn til den enkelte mottaker av sosialhjelp, sa Wiborg på pressekonferansen.
Wiborg går dermed i tidligere arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssens fotspor, som stadig vekk brukte uttrykket 'Komme seg opp om morran' om mottakere av sosialhjelp.
Dette er noen av forslagene partiene er blitt enige om, melder regjeringen i en pressemelding:
- Heve arbeidsmiljølovens 70-årsgrense til 72 år.
- Det skal nedsettes en partssammensatt gruppe for å vurdere tilpasninger i arbeidslivet med sikte på å kunne ytterligere heve aldersgrensen for adgang til oppsigelse på grunn av alder.
- Begrense adgangen til å ha lavere bedriftsintern aldersgrense enn 70 år til tilfeller der det er nødvendig av hensyn til helse og/eller sikkerhet.
- Faste ansettelser skal fortsatt være hovedregelen i arbeidsmiljøloven, men det skal bli noe enklere å ansette midlertidig. Det foreslås en ny adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil 12 måneder, kombinert med begrensninger.
- Grensen for overtid som kan pålegges fra arbeidsgiver økes fra 10 til 12 timer per uke, og fra 25 til 30 timer per måned.
- Grensen for å avtale utvidede rammer for overtid i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke, og fra 40 til 50 timer per måned.
- Grensen for Arbeidstilsynets kompetanse til å tillate utvidede rammer for overtid økes fra 20 til 25 timer per uke.
- Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en individuell avtale om gjennomsnittsberegning øker fra 9 til 10 timer.
- De som er ansatt etter den nye generelle bestemmelsen om midlertidig ansettelse skal ikke kunne inngå individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning.
- Regjeringspartiene og Venstre og KrF er enige om å redusere adgangen til midlertidige ansettelser fra fire til tre år.
- Grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en avtale om gjennomsnittsberegning med lokale tillitsvalgte øker fra 10 til 12,5 timer. Det skal legges særlig vekt på arbeidstakers helse og velferd når slik avtale inngås.
- Ny grense for den samlede arbeidstiden (alminnelig arbeidstid + overtid) per uke ved lokal avtale - 69 timer.
- Arbeidsgiver og arbeidstaker skal som i dag kunne avtale gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeidet slik at arbeidstaker i gjennomsnitt over 26 uker jobber halvparten av søndagene. Endringen går ut på at ukehvilen må legges på en søn- eller helgedag minst hver sjette uke – mot hver tredje uke i dag.
- Fjerne dagens regulering (§10-12 åttende ledd) om at Arbeidstilsynet ikke kan gi dispensasjon hvis arbeidstakerne er organisert i en fagforening med innstillingsrett (dvs. som har mer enn 10 000 medlemmer eller er blant de forhandlingsberettigede hovedsammenslutningene i statlig sektor)
Vanskelig
Regjeringens forslag om å tillate jobbing fem søndager på rad er redusert til tre søndager på rad etter forhandlinger med Venstre og KrF.
I forhandlingene om ny arbeidsmiljølov er regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet også blitt enige med Venstre og KrF om å åpne for ti timers arbeidssager etter individuelle avtaler.
Den øvre grensen for mye du kan jobbe i løpet av en enkelt uke, begrenses til 50 timer.
En gjennomsnittsberegning over en periode på åtte uker skal sikre at dagens rammer for månedsbasis og årsbasis holdes uendret.
På spørsmål om hvor vanskelig det var å vedta avtalen om mer søndagsjobbing, svarer Krfs representant:
- Det var veldig vanskelig. Men skal man stemme imot eller gå inn og påvirke? Det var viktigere å faktisk få gjennomslag for en del ting, enn å bare stå å se på.
Virke er glade for at de fire partiene står samlet om den nye loven, men er skuffet over at regjeringen har begrenset fireårsregelen.
- Det ligger mange innskrenkelser på midlertidighet som gjør det vanskelig for bedriftene, sier Vibeke Hammer Madsen.
Fast etter tre år
Arbeidstakere i midlertidige stillinger får rett til fast jobb etter tre år med den nye arbeidsmiljøloven, ikke fire år som i dag.
– Venstre er fornøyd med at det åpnes for en generell adgang for midlertidige stillinger, men det er viktig at vi har fått gjennomslag for at makslengden på midlertidige ansettelser reduseres fra fire til tre år, sier Venstres Sveinung Rotevatn.
Han mener at midlertidige ansettelser kan være en god vei inn i arbeidslivet for mange, for eksempel nyutdannede, innvandrere og personer med funksjonsnedsettelser.
– Men midlertidigheten kan ikke vare for lenge. Avtalen gir småbedrifter i en vekstfase mulighet til å ansette flere uten å ta for stor risiko, samtidig som veien til fast ansettelse blir kortere, sier Rotevatn.
Forhandlet i en måned
Partene har forhandlet i en måneds tid allerede, men en avklaring har latt vente på seg. Onsdag pågikk forhandlingene til et godt stykke over midnatt.
KrF har blant annet kjempet hardt for å moderere forslaget om nye regler for søndagsarbeid og korte ned tiden det tar før midlertidig ansatte kan kreve fast stilling.
Venstre sluttet i utgangspunktet opp om regjeringens forslag om generell adgang til midlertidige ansettelser. Partiet har også uttrykt støtte til de nye reglene for overtids- og søndagsarbeid samt økte aldersgrenser i arbeidslivet.
Les også: Bertel O. Steen overtar Citroën
Han tjente 4,8 millioner mer enn sjefen
SSB: Oljebremsen slår kraftig inn i norsk økonomi
Flere boliger vil kjøle ned markedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.