Fjordlaboratoriet

– Det handler om å slå på lyset under vann.

I fjor avdekket Kongsberg Maritime et tysk fly fra 2. verdenskrig, skjelettet av en hval, søppel og skipsvrak. Funnene ble gjort som en del av en teknologioppvisning i Oslofjorden. Nå senker Arne Hestnes fra Kongsberg Maritime på ny den torpedoformede sylinderen WBAT ned i vannet. Sylinderen er utstyrt med vitenskapelig ekkolodd for å kartlegge det marine miljøet i store deler av Oslofjorden. Samarbeidsprosjektet har fått navnet “Frisk Oslofjord” og vil for første gang gi oss en fullverdig helsestatus for fjorden (se tekstboks).

– Vi ser at flere fiskeslag er i ferd med å bli borte. Tareskog forsvinner. Vannet er blitt varmere, og sydligere arter dukker opp i fjorden, sier Frithjof Moy ved Havforskningsinstituttet.

Han er bekymret for tilstanden i fjorden. Mangel på helhetlig kunnskap gjør at ingen helt vet hvordan det står til. Det vi vet er at torskebestanden er i ferd med å bli borte.

– Vi finner omtrent ingen torskeyngel i Oslofjorden lengre. Den lokale stammen virker å være på et absolutt minimum, fastslår Moy.

– Vi ser at små endringer nede i økosystemet, kan føre til store endringer oppover i næringskjeden. Det er et komplisert system og vi jakter etter ny kunnskap, forklarer Moy i Havforskningsinstituttet.

Det ser Olav Falk-Pedersen og Vestfold fylkeskommune for seg at kan bli starten på ny næring – og et sterkere samspill mellom næring, forskning og forvaltning.

– Frisk Oslofjord vil være en pilot for å videreutvikle teknologien. Forskningsmiljøene og vi i fylkeskommunene skal være krevende kunder, som gjør at Norge kan bli ledende på havforvaltning og at Kongsberg får utviklet og testet ny teknologi som kan eksporteres, sier Falk-Pedersen.

Ett mikrohav

Oslofjorden er et mikrounivers av det som skjer i havet. Forholdene i fjorden påvirkes raskt av hendelser i Sverige og Danmark. For eksempel vil et utslipp på nordspissen av Danmark eller hendelser i Østersjøen i løpet av få dager få innvirkning på fjorden.

Olav Falk-Pedersen i Vestfold fylkeskommune mener det vil endre hvordan vi forholder oss til fjorden og havet.

– Vi har et stort behov å få på plass et økologisk grunnkart for å forvalte fjorden på en god måte, sier Falk-Pedersen.

– I Frisk Oslofjord ser vi for oss en modell av Ytre Oslofjord med marine grunnkart i bunn, der vi kontrollerer alle elementene. Så kan vi begynne å justere på alle variablene for å se hvordan det slår ut for kysttorsken og sammenligne med modeller i fjorden for å forstå sammenhenger bedre, sier Frithjof Moy.

Oslofjorden blir rett og slett et laboratorium for forskerne.

Nøklene til havbunnen

– Mister du bilnøklene kan vi finne dem.

Subsea-sjef Bjørn Jalving i Kongsberg Gruppen har lang erfaring med å kartlegge norske havområder. Kongsbergs teknologi er tidligere brukt til å kartlegge Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet for informasjon om havbunnen, fisk og for oljelekkasjer.

Nå sitter han bokstavelig talt på nøklene for å få kartlagt resten av norskekysten. Den strekker seg hele to og en halv gang rundt ekvator. Med moderne teknologi kan en slik kartlegging gjøres med større nøyaktighet og til en brøkdel av kostnadene sammenlignet med tidligere.

– Vi kan lage bilder av havbunnen med detaljer ned til 2 – 4 centimeter oppløsning på 500 meters avstand, forteller Jalving.

Erfaringene fra fjorårets miljøtokt viser potensialet. I løpet av kun to dager ble det kartlagt et fly, et skip og store mengder marint søppel, i tillegg til ulike marine landskap.

Eller for den saks skyld bilnøkler på havbunnen.

"Teknologien har potensial til å revolusjonere måten vi kartlegger kysten på”, konkluderer Vestfold fylkeskommune i sin rapport fra toktet.

Nå skal piloten skape det første økologiske grunnkartet - som gir en fullverdige oversikt - over havbunnen.

Innen 2021 regner Jalving med å ha klar en ny måte å overvåke, kartlegge og forvalte kysten. Litt lengre frem ser Jalving for seg en helt ny infrastruktur til havs – som gir forskere, elever, forvaltningen og næringsliv - en reell digital tvilling av havet.

– Innen 2030 tror jeg vi vil ha flere hundre slike målestasjoner som gir oss sanntids oversikt over utviklingen i større deler av havet, sier Jalving.

Visjonen deles av Moy i Havforskningsinstituttet.

– Vi ser for oss at vi i fremtiden kan navigere oss rundt i en 3D-versjon av et fullt opplyst marint landskap, som i et dataspill. Ved å sette ut en virtuell brygge kan en saksbehandler se hvordan det kan påvirke havstrømmene og livet i havet, forklarer Moy.

– Da kan forvaltningen stille krav om at dersom det skal bygges her, så må det gjøres på denne eller denne måten. For å få til det trenger vi et marint økologisk grunnkart, påpeker Moy.