– Vi må ta ansvar der vi kan påvirke

Som en av verdens største shipping- og offshorebanker kan DNB være med å påvirke hele bransjen i en mer bærekraftig retning.

- Vi i finansnæringen må stille oss selv spørsmålet hvilken rolle vi kan ha i en mer bærekraftig verden, sier Kristin Holth, leder for DNB Ocean, sammenslåingen av DNBs avdelinger for olje og gass, offshore, shipping, logistikk og sjømat.

I fjor ble 835 skip skrapet. Et flertall av disse, 543 av dem, endte på en strand i India, Pakistan eller Bangladesh, og mange av dem i hendene på arbeidere uten beskyttelsesutstyr mot farlige kjemikalier, sikringsutstyr mot fall eller planer for å hindre fallende gjenstander. 1. november i 2016 døde 28 mennesker og 60 ble skadd da noe eksploderte i et skip på en strand i Gadani i Pakistan. I tillegg er det mange steder ingen kontroll på utslipp til sjø, luft og land, og ingen plan for farlig avfall.

Det tar tid å få på plass et internasjonalt regelverk med sanksjoner som virker. Men når man låner ut penger til byggingen eller oppkjøpet av et skip, kan man stille krav. Både til driften og til hva som skjer med skipet når det ikke lenger skal seiles.

- Vi kan velge å ta et skritt frem, i stedet for å sitte og vente, sier Kristin Holth.

- Kapitaltilgangen vil styres mot selskaper som gjør gode valg.

Les også:Møt tre nordmenn som lever av, for og med havet

Vraking på verft

Noen år tilbake ble DNB kontaktet av en samling av nederlandske bankene ABN, ING og NIBCsom har tatt initiativ til RSRS, en forkortelse for en standard for bærekraftig skipsvraking.

- I 2017 sluttet vi oss til. Samtidig startet vi arbeidet med å samle nordiske banker både for å spre RSRS og for å ta et bredere initiativ for bærekraft. Noen har gått foran, men vi tar nå på alvor inn over oss at vi må være proaktive og selv tenke på hvordan vi kan bidra.

Når det kommer nye reguleringer fra myndigheter tilpasses bransjene og nye forretningsområder oppstår. Den grunnleggende ideen fra finansinstitusjonene er at tilsvarende vil skje dersom kravene stilles av lånegiverne.

Og det finnes alternativ for rederne. Grieg Green er et av flere unge selskaper som tilbyr skipsresirkulering med kontroll av både arbeidsvilkår, sikkerhet og miljø.

- Vi bruker verft der det er kai, store kraner og alt av nødvendig utstyr. Det er langt enklere og ikke minst sikrere, å ta fra hverandre et skip på en kai enn på en strand, sier Petter Heier, daglig leder i Grieg Green som startet opp i 2010.

I dag skjer mesteparten av jobben i Kina og Tyrkia, men Heier er på konstant jakt etter nye verft som når opp til kravene han stiller.

- Etterspørselen er stigende. Det er mer press fra tredjepart på rederiene – fra bankene, fra kundene og fra rederienes egne ansatte. Rederiene føler at de må operere mer ansvarlig og faktisk ha en plan for resirkulering av et skip som skal ut av drift, sier Heier.

Engasjementet smitter

I vår har DNB-topp Kristin Holth hatt møter med nordiske kollegaer innen finans. Nordea har nå hengt seg på initiativet, og tankegangen.

- Vi ønsker igjennom RSRS og vår løpende dialog med våre kunder å promotere en bærekraftig resirkulering av skip. Vi tror at det at ledende banker innenfor industrien,slik som DNB og Nordea, engasjerer seg i slike problemstillinger er av stor betydning for å forsøke å få til endret atferd innenfor dette viktige området, sier Thor-Erik Bech, som sammen med Geir Atle Lerkerød leder shipping og offshore i Nordea globalt.

På FNs havdag den 8. juni var Holth sammen med et team fra DNB i New York på UN Global Compact Oceans første store arbeidsgruppe, og i september skal den utvalgte gruppen av selskaper møtes igjen for å bli enige om tiltak som gjør en forskjell. UN Global Compact har ambisiøse mål om å sette næringslivet i sving for å nå FNs 17 bærekraftsmål. Arbeidet er delt inn i sektorer, og arbeidet som dreier seg om næringsvirksomhet på havet ledes av norske Sturla Henriksen, tidligere leder i Rederiforbundet.

Målet er at næringslivet ikke skal vente på lover og regler, men endre verden på eget initiativ, i samarbeid med kollegaer og konkurrenter over hele verden. Shipping er en internasjonal næring som ikke er så enkel å regulere. Blant annet er den ikke omfattet av Paris-avtalen.

- Næringen har et stort fotavtrykk. Og det er ikke mulig å endre alt over natten. Men IMO har nå nylig kommet med reguleringer for utslipp fra drivstoff som gjelder fra 2021 og kapasiteten for riktig skraping av skip må bygges opp. Om vi kan være med på å få til disse endringene er det viktig for alle, sier Holth.