Det kommer helt sikkert et krav om miljøregnskap

– Vi har gjort tre store endringer på båten. Det mest spektakulære er baugen som er helt ny. Slik blir båten moderne, vi gjenbruker 90 prosent av stålet og gir båten minst 10 år forlenget levetid, sier Arnt Inge Nygård entusiastisk.

For DNBs kontor i Molde speiler Nygårds nyinvesteringer en sterk trend i samfunnet. Forventninger om at klima- og miljøkrav forsterkes og om at forbrukerne faktisk bryr seg om miljøregnskapet til varen de kjøper. Hvordan en bedrift leverer på bærekraft og samfunnsansvar påvirker i større grad enn før muligheten til å få finansiert videre drift eller bli attraktiv for investorer.

Et samfunnsansvar

DNB innførte tidligere i år krav om vurdering av bærekraft og samfunnsansvar i alle utlån, på lik linje med alle risikoer.

Dette er temaer DNB har jobbet med over tid, men som en del av ny strategi jobber banken med å operasjonalisere samfunnsansvar bedre i alle prosesser.

– Vi kan ikke være fargeblinde når vi velger hvilke selskaper vi skal finansiere. Vi må evne å vurdere om forretningsmodellen er grønn eller brun, eller, som det er for de aller fleste, hvor grå den er. Vi må se at de går i riktig retning. En del av vårt samfunnsansvar ligger i å bruke vår kapital til å bringe norsk næringsliv i en mer bærekraftig retning, sier Kaj-Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB.

For bedriftene handler det om å ikke bli ansett som lite levedyktig i en verden med høyere pris på utslipp og forurensing. Eller i beste fall bli sett på som en del av løsningen. I første omgang må de kunne gi bankforbindelsen et troverdig innsyn i forhold som påvirker klima og miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG). Det betyr nye ting å rapportere på.

Lignende vurderinger gjøres av selskaper DNB investerer i på vegne av kunder.

– Vi har arbeidet med ansvarlige investeringer i lengre tid. Tidligere var fokus på hva vi ikke skulle bidra til. Nå jobber vi proaktivt og hva vi kan bidra til. Vi jobber veldig aktivt med ESG-spørsmål mot alle norske selskap vi er investert i, sier Janicke Scheele, leder for ansvarlige investeringer i DNBs Wealth Management & Insurance (WMI).

Et oppdrettsselskap vil for eksempel få spørsmål om hvordan de håndterer en bærekraftig råvaretilgang. Innen shipping er viktige spørsmål klimagassutslipp, utslipp til vann og resirkulering av skip.

– Vi ønsker en tett dialog med selskapene – og vi stiller krav. Dette gjelder også de mindre selskapene som for eksempel kan være en del av SMB-fondet, understreker hun.

– Vi må spille sammen for å gjøre de riktige valgene for miljø, sosiale forhold og avkastning, sier hun.

Stadig viktigere

Nina Ahlstrand er ansvarlig for grønne obligasjoner i DNB, en finansieringsmulighet for bærekraftige investeringer. Hun jobber globalt fra Sverige, og ser at holdningene som lenge har stått sterkt blant investorer i vårt naboland, sprer seg.

– Fra investorsiden kommer det stadig oftere spørsmål om robustheten i selskapene knyttet til bærekraft. Slik var det ikke for et par år siden, sier hun.

Det gjør at finansinstitusjonene må finne ut om selskapene har gjort en skikkelig vurdering av investeringen de ønsker å få finansiert.

– For eksempel: Hva er konsekvensene for miljø, sosiale forhold og selskapets styringsprinsipper av å bygge denne rørledningen?

– Jeg tror dette blir viktigere i alle bransjer og alle industrier. Man må vise at man har en strategi som er fundamentert i styre og ledelse, sier Ahlstrand.

Hvem som stiller krav varierer, men til syvende og sist handler det om forventninger fra samfunnet og om ønskene til de som eier pengene.

– Mange er flinke til å kildesortere, men i det store bildet er det viktigere at man stiller krav til hvordan spare- eller pensjonspengene blir investert. Det er det stadig flere som blir oppmerksom på.

Avhengig av naturen

I Midsund utenfor Molde har Arnt Inge Nygård kuttet båten i front og satt på en helt ny type baug. Slik blir båten lettere i front og bruker mindre energi når den skjærer gjennom havet.

– Det startet egentlig som en spøk. Men jeg mener vi bruker og kaster for mye. Det er mest miljøvennlig å rette på det som ikke fungerer, og forlenge levetiden, sier han.

I tillegg er motor og driftssystem skiftet i fiskebåten på 56 meter. Alt arbeidet kan klassifiseres som kortreist. Alternativet var å kjøpe helt ny båt.

– Det viktigste for oss er fuel-effektivitet og lavere driftskostnader. Men i løpet av de neste årene kommer det sikkert et miljøregnskap per båt og per fisk, som vi må levere på. -Lytter dere til krav om bærekraft? -Vi som driver med fiske er helt avhengige av at naturen er i balanse. Vi lever av naturen. Da er det ikke unaturlig for oss å tenke slik, uansett. Men - vi vil også være litt i forkant av rapporteringskravene.

Lønnsomt

Mens det tidligere var en «sannhet» at man måtte avstå fra avkastning for å investere bærekraftig, blir bevisene stadig flere for at lønnsomhet og bærekraft går hånd i hånd. Et omfattende studie University of Oxford og Arabesque Asset Management har gjort av 200 selskapers ESG-arbeid, viser at selskapene med en gjennomgående ESG-strategi kommer bedre ut.

Flere av de største fondene med krav til klima- eller til bærekraft i bred forstand, gjør det bedre enn den generelle børsindeksen.

– Det finnes flere eksempler som viser at det lønner seg å tenke risiko og muligheter innen miljø, sosiale forhold og eierstyring som en integrert del av selskapets strategi, heller enn å oppleve negative hendelser og måtte rydde opp i etterkant, sier Janicke Scheele.