– Man må ha litt teft som linefisker
Kraftig oppsving i markedet for villfisk har åpnet opp for en ny og moderne flåte. I Ålesund venter Kjell-Gunnar Hoddevik på en hybriddrevet linefiskebåt.
Kraftig oppsving i markedet for villfisk har åpnet opp for en ny og moderne flåte. I Ålesund venter Kjell-Gunnar Hoddevik på en hybriddrevet linefiskebåt.
Kjell Gunnar Hoddevik har vært skipper på linefiskebåt siden 1993. Da muligheten for å tegne og bygge egen, splitter ny båt endelig kom, ble det en båt som er spekket for fremtiden. Både klima, miljø og sikkerhet bedres av ny teknologi.
– Vi ønsker å sitte i førersetet og være innovative. Vi ser utfordringer i fremtiden som gjør at vi må forbedre oss, sier skipperen.
I 1997 kjøpte han og kompanjongen Jonny Årvik seg inn i et etablert rederi. De startet som fiskere, og eier og styrer nå båten selv. Men denne typen fiske har aldri vært gullkantet. Det betyr at selv om man eier en båt, er man som regel om bord og i full jobb.
– Det er både hardt arbeid og en familiebedrift. Vi er ute en måned av gangen, og vi er på jakt. Vi er prisgitt at fisken er sulten og fristet av agnet. Det er spennende arbeid, sier Hoddevik.
Svingende marked
I 2013 var markedet så dårlig at rederiet solgte én av to båter. Men i 2014 kom en kraftig oppsving - som fortsatt merkes, og som gjør det mulig å investere. Årsaken var en kombinasjon av lavere pris på drivstoff, høyere fiskepris, høyere kvoter og godt fiske.
– De siste årene har det vært godt å være fisker i Norge. Men vi har kjempet lenge, sier Hoddevik.
Det er 23 båter som fisker med autoline i Norge. De fanger torsk og hyse som fryses kort tid etter at den kommer ombord, og går frossent til markedene.
Båten rederiet Atlantic Longline nå har bestilt er på 63 meter, og har avansert og automatisert fabrikk ombord. Det siste året er det første Hoddevik har hatt på land siden tenårene. Han har fulgt opp tegning, planlegging, design og bygging av båt.
Da de første stålplatene ble kuttet på verftet i Tyrkia i april, var Kjell-Gunnar Hoddevik og Jonny Årvik selvsagt på plass.
– Det var ikke helt tørre øyekroker da, må jeg innrømme.
Automatisert fabrikk
Båten er designet av Skipsteknisk i Ålesund og er spekket med nye løsninger. Den inneholder en fabrikk som er så godt som fullautomatisert fra fisken er på linen til den ligger ferdig sløyet og fryst på paller. Hvis markedet etterspør det, kan fisken også fileteres på veien til fryselageret. På vei inn fra linen blir fisken bedøvet før den bløgges for hånd. Deretter tar maskinene over sortering, veiing, kapping, sløying, pakking og håndtering.
Forbrukeren blir mer om mer opptatt av at det de spiser kommer fra bærekraftige kilder. Selv på den 20 år gamle båten som rederiet har i drift i dag, er alle ledd i prosessen miljøsertifisert og hyppig inspisert av oppkjøpere.
- Dette er viktig for oss. Vi vil håndtere fisken skånsomt og riktig. Det er tross alt levende vesener vi jobber med, sier skipperen.
Bærekraft
I den nye båten er det installert hybrid-drift med batteri. En linebåt kan ikke, slik batteriene er i dag, gå kun på batteri. Mens et offshorefartøy eller en kystfisker er ute et døgn, er Atlantic ute en hel måned av gangen. Når propellen går rundt, skapes også ny energi, som kan brukes til lys og varme i båten.
– Det er ikke alle som er enige at dette er en smart investering nå, ettersom det skjer så mye på batterifronten. Med hjelp av Enova har vi likevel gått for denne løsningen som kutter forbruk og dermed utslipp, sier Hoddevik.
Linefiske:
- Line med kroker med agn på. Linen på 8000 meter settes ut i havet og blir liggende på bunn.
- Det tar fem timer å sette den ut og 19 timer å hente den inn
- Fiskes vanligvis på 150-300 meters dybde, men opp til 900 meter.
- Årstidene bestemmer når man er på de ulike fiskebankene som ligger i ved Bjørnøya, Svalbard, Grønland, rundt Færøyene og Shetland eller på Eggakanten utenfor Møre.
Forskjellen på en ny og gammel båt er stor, men også de gamle båtene får oppgraderinger som bedrer det miljømessige fotavtrykket automatiserer fiskehåndteringen.
– Båten vi har i drift er kontinuerlig fornyet, men det er jo ikke rom for å gjøre den like moderne som den nye. Men tidligere i år byttet vi hele maskineriet og installerte NOx-renseanlegg. Det reduserte utslippene fra 54 til 6,5 kilo per tonn fuel.
I et annet samarbeid i næringen er Atlantic aktiv eier i utviklingen av et mer miljøvennlig agn, som hovedaksjonær i selskapet Eco-bait. Hver krok på den 8000 meter lange linen båten fisker med, bærer agn. Målet er å skape et like godt agn av råvarer som ikke er like ressurskrevende.
Bruken av fiskeråstoffet er også en del av bærekraftspørsmålet. I den nye båten vil alt avskjær fra filetproduksjonen fryses ned for å kunne selges til noen som kan skape nye produkter på land.
– Spenstig design
Designer Kjetil Nyvoll ved Skipsdesign i Ålesund er svært fornøyd med å tegne en lokal båt som med alle sine nyvinninger ligger an til å bli profilert.
Dette fiskes i Norge
Fisket av villfisk i Norge, skjer hovedsakelig på tre måter:
- Linefiske: Store fabrikkbåter som fikser med kroker med agn på line.
- Trålfiske, store fabrikkbåter med trål som dras etter båten.
- Kystfiskere, som er mindre båter som fisker nærmere kysten.
Hvitfisk: Torsk, hyse, sei, blåkveite, lange, brosme og uer
Pelagisk: Makrell, Sild, lodde, kolmule, tobis og øyepål
Skalldyr: Reker, krabbe
– Oppdraget vårt som designere er å sy sammen hele båten slik at det blir den pakken rederne er ute etter. Det er mange ting i denne båten som det for fire-fem år siden langt fra var selvsagt å tenke på for en fiskebåt. Det er spenstig, sier han.
I april er det planlagt sjøsetting av skroget, og i oktober neste år skal båten være ferdig.
I sommer ble livet på land for kjedelig for Hoddevik. Da tok han med seg hele familien for å jakte etter fisk i Barentshavet, i stedet for til Syden eller på hytta.
– Man er på jakt. Du må ha litt teft som linefisker, være våken og følge med på vær og månefase, og følge med på ekkoloddet. Og det kan være tøffe tak. En moderne båt går ikke til land på grunn av vær. Blir det for ille, skalker vi lukene og «ligger på været».
Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.
Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.