– Vi må snu offermentaliteten mot en vilje til forandring
Etter stressende studier skjønte søstrene at de behøvde en radikal forandring – og startet miljøbloggen Radical Broccoli.
Ola Vikås
Tekst
Julie Hrnčířová
Foto
Medier
– Jeg tror det er viktig at man ikke mister motet av alt det fæle man leser om miljøet. Vi må snu offermentaliteten mot en vilje til forandring. Det er når man klarer dette at det skjer ting, forteller Anette Bastviken (29).
Hun og søsteren Susanne Bastviken (27) står bak bloggen og podkasten Radical Broccoli, som dokumenterer miljøkampen gjennom å sette søkelyset på hva som faktisk kan gjøres for å leve et sunnere og mer miljøvennlig liv.
– I Norge har vi verdens beste utgangspunkt, fungerende politiske og økonomiske systemer, en regjering som egentlig er løsningsorientert og har mulighet til å snu ting kjapt. Vi har en engasjert, opplyst og ressurssterk befolkning. Vanlige mennesker må kreve en endring, sier Anette Bastviken.
Bloggen inneholder blant annet oppskrifter på plantebaserte matretter, tips om bærekraftige produkter og artikler om ny forskning på miljøvern og bærekraft.
I mai lanserte de boken «Jordnært – enkle tips til en mer miljøvennlig hverdag», hvor fakta og konkrete tips til hvordan å leve litt grønnere er samlet mellom to permer.
Navnet på bloggen ble raskt uttenkt.
– Vi satt egentlig og tullet, men det var likevel sånn at vi følte at vi behøvde en radikal forandring, og brokkolien var passende fordi det er en kul grønnsak. I ettertid har vi merket at det er et navn folk ikke glemmer, sier Susanne Bastviken.
Forandring fryder. Søstrene kuttet ut kjøtt og meieriprodukter, gikk over til å spise plantebasert. Tiden da det sosiale livet, studiene og trening skulle maksimaliseres, var over. Bloggen inntok tidlig en positiv tone – de har valgt å vise hva man kan gjøre for å endre livsstilen og leve grønnere, i stedet for å bare trekke frem det negative ved miljøendringene.
– Vi prøver ikke å si at alle burde gjøre akkurat som oss, men vi har funnet forbedringspotensial. Vi tok valg i livet for å opprettholde en bærekraftig jordklode og holde på det som er ekte og naturlig, samtidig som vi ønsker at forbrukere skal legge press på politikere og bedrifter, forteller Anette Bastviken.
– Vi vil vise hvordan man kan kombinere en bærekraftig, sunn livsstil når man er ung og lever et hektisk liv. D2
Vi har lyst til å vise hvordan man kan kombinere en bærekraftig, sunn livsstil når man er ung, lever et hektisk liv
Vi har lyst til å vise hvordan man kan kombinere en bærekraftig, sunn livsstil når man er ung, lever et hektisk liv
Personlig grep. Tidlig i voksenlivet tok søstrene ulike veivalg. Anette Bastviken tok en mastergrad i War Studies ved King’s College i London og jobbet senere for Forsvaret. Susanne Bastviken er utdannet siviløkonom fra Copenhagen Business School, og ble senere praktikant i FN. Mot slutten av studieløpet kjente begge at det buttet imot.
– Miljøspørsmålet var ikke noe jeg tenkte på i det hele tatt, før jeg ble rundt 24. Under studiene i London kjente jeg meg helt tom for energi. Jeg søkte hjelp hos leger, men fikk ikke svar på hva det var, forteller Anette Bastviken.
Hun satte seg ned og gjorde sin egen research.
– Jeg leste om matsystemet, hvordan folk hadde spist seg friske, og om sminke- og klesindustrien. Jeg forsto hvordan vi som samfunn er blitt kommersielt påvirket, hvordan materialistiske behov har oppstått, og hvordan vi er blitt et overforbrukssamfunn fremfor et som lever i samspill med naturen. De store forandringene har skjedd de siste tiårene, forteller Anette Bastviken.
– Det var så mye informasjon jeg fikk helt sjokk av, så mye jeg burde ha visst. Jeg følte meg lurt av gitte sannheter, og ville gjøre noe med det.
Julen 2014 møttes søstrene på familiehytta.
– Jeg hadde kommet hjem fra utveksling i Singapore og hadde følt på en sliten psyke. På hytta fortalte Anette hvordan det sto til med henne. Vi skjønte at vi måtte gjøre noe med vår personlige helse. Vi hadde et enormt behov for å dele det vi fant av relevant informasjon, som vi ikke syntes var hverken lett tilgjengelig eller så forståelig for folk flest, særlig når det kom til matproduksjon og hvordan vi spiser veldig ressurstungt for jorden, sier Susanne Bastviken.
Grønne tips. Etter en tung studietid tok Anette Bastviken og hennes lillesøster Susanne (til høyre) grep om sin egen helse. Deres erfaringer og tips for en grønnere hverdag samles og oppdateres jevnlig på bloggen og podkasten Radical Broccoli.
Dagens Næringsliv og D2 kårer 30 under 30 som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
En ledestjerne kan finnes i alle felter – fra kultur og næringsliv til sport og politikk.
De 30 ledestjernene offentliggjøres i D2 21. juni – frem til da presenterer vi noen av de nominerte.
Kåringen presenteres i samarbeid med Coca-Cola, EY, Ragn-Sells, og kunnskapspartnerne Ungt Entreprenørskap og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Kjetil Trædal Thorsen – partner i arkitektfirmaet Snøhetta
Silje Lundberg – leder i Naturvernforbundet
Mai Oldgard – direktør for bærekraft i Telenor Group
Hege Yli -Melhus Ask – konsernsjef i NHST Media Group
Mari Sundli Tveit – rektor ved Norges miljø- og -biovitenskapelige universitet
Jenny Skavlan – kreativ direktør for Tise.
(Cilia Holmes -Indahl – administrerende -direktør i investornettverket Nordic Impact, var ikke tilstede da bildet ble tatt.)
Juryen
Foto: Kjetil Skårdal Andersen
Juryen
Sammen med de seks andre i den tverrfaglige juryen, og ved hjelp av en leserbasert nominasjonsprosess, har D2 lett etter mennesker som vil gjøre verden bedre, med gode ideer, handlekraft og lederegenskaper. Vi har valgt å kalle dem ledestjerner.
Mot lyset. En ledestjerne er, i ordets opprinnelse, et referansepunkt for astronomisk navigasjon – en stjerne på nattehimmelen å styre etter – og brukes i overført betydning om en person «som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet)», ifølge Det Norske Akademis ordbok.
– I en tid med en uløst klimakrise, er det mye som føles mørkt. Vi synes det er på tide å dra de unge med de beste bærekraftige løsningene frem i lyset, sier Ingrid Røise Kielland (41), journalist i D2 og prosjektleder for Ledestjerne-kåringen.
FNs bærekraftmål – «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», med FN-sambandets ord – har vært en rettesnor for kåringen. Det har også vært et poeng at ledestjerner kan finnes i mange ulike felter og sektorer.
Lidenskap. Juryen har plukket ut 30 personer under 30 år, som fyller hele denne utgaven av D2. Av disse 30, har juryen også diskutert seg frem til en topp ti-liste, med personer juryen syntes var spesielt imponerende. Utifra den kan leserne via nettstedet D2.no/ledestjerne gjennom sommeren kåre en «vinner».
– Vi var veldig imponert over hvor mange dyktige, unge talenter som brenner for bærekraft i Norge, forteller jurymedlem Hege Yli Melhus Ask (45), konsernsjef i NHST Media Group.
Basert på bunken med nominerte som D2 i løpet av våren har fått inn fra leserne, møttes juryen i to omganger til utsiling av kandidatene.
– Enkelte kandidater var det umiddelbar enighet om, andre diskuterte vi oss frem til, sier Ask.
Juryen har lagt spesielt vekt på at en ledestjerne selv driver et bærekraftig prosjekt videre – det holdt ikke å ha en stilling eller verv innen bærekraft.
– Det var en enestående opplevelse å få innsikt i hvilket mangfold av lidenskapelige og innsiktsfulle personer og organisasjoner som ser på fremtiden som en mulighet til endring, sier jurymedlem Kjetil Trædal Thorsen (61), partner i arkitektfirmaet Snøhetta.
Eller som Jenny Skavlan sier:
– Det hjalp på klimaangsten å gå igjennom alle de nominerte. REDAKSJONEN
Eksterne sponsorer bidrar økonomisk til at et DN-prosjekt kan gjennomføres. Det er DN som definerer hva prosjektet skal være og hvordan det skal gjennomføres, men vi får økonomisk støtte fra partnere som ønsker å markedsføre seg knyttet til nettopp dette innholdet. Sponsoren har ingen påvirkning på det journalistiske innholdet, kan ikke kreve å bli intervjuet eller være kilde til journalistikken. De har heller ingen innflytelse over hvilke intervjuobjekter eller kilder DNs journalister velger å bruke. Bare redaksjonelle konsepter og enkeltstående prosjekter kan sponses. DNs løpende nyhetsjournalistikk kan ikke sponses.