Drømmefabrikk. Vippa-ambisjonen er å være et matmarked som skal samle mennesker rundt forskjellige kjøkken – og et springbrett for matgründere med ulik bakgrunn som serverer alt fra dumplings og falafel til sveler.
Filosofien baserer seg på hvordan Heidi Bjerkan har jobbet i mange år, med lokale produkter og råvarer. Cv-er har vært mindre viktig. Det som teller er hva folk vil – og hvordan Vippa kan fasilitere drømmene.
– Vi jobber med lokale råvarer, og vil få dem til å forstå mer om kretsløpet. De må selv skjønne hvorfor de skal gjøre ting, og må kunne historien til maten de serverer, sier Skovborg-Hansen, som tar inn nye mattilbydere, hjelper dem med å finne bedre leverandører, går over menyene, og pusher dem til å tenke større.
Hun er også med ut på gårdene de samarbeider med, der de hjelper til med dyrking og luking.
Visjonær. Rett før åpningen i 2017 traff hun Ragnhild Jennifer Slettner fra Mestringsguiden, som bosetter flyktninger i Oslo, og som visste om en fyr som var en mester i å lage syrisk mat.
– I dag er Aleppo Bahebek den mest populære matboden vår, og har sysselsatt enormt mange mennesker, sier Skovborg-Hansen.
Samarbeidet førte til åpningen av Injera Palace, der flere eritreiske damer nå har fast jobb. Og i samarbeid med Unikum, som jobber med arbeidstrening, har Vippa åpnet boden Lille Oslo.
– Jeg synes visjonen til Vippa burde ha vært mange andre steder, sier Skovborg-Hansen.
– Vi jobber vi med veldig mye, på forskjellige plan, som kan overføres til andre bransjer.
– Jeg blir rørt hver dag når jeg er her, fordi jeg ser så mange forskjellige folk her. Det er bestefedre og oldemødre – et spedbarn her og en hijab der. Og jeg tror at alle føler seg velkommen, sier Kaja Skovborg-Hansen, som driver mathallen Vippa på Vippetangen i Oslo.
Hun vokste opp i Grimstad, og etter å ha tatt en bachelor i markedsføring på BI og en master i innovasjon og forretningsutvikling ved NTNU, ble hun kontaktet av Heidi Bjerkan, som blant annet eier og driver stjernerestauranten Credo i Trondheim.
– I løpet av to dager leverte jeg masteren, tok skjenke- og etablererprøven, og flyttet til Oslo, sier Skovborg-Hansen.
– Visjonen til Vippa burde ha vært mange andre steder.
Utvalgt Smak
Gammelt skur ble bærekraftig matsuksess
Foto: Sigurd Fandango
↓
Kaja Skovborg-Hansen
Master i innovasjon og forretningsutvikling fra NTNU. Har bygget opp mathallen Vippa i Oslo sammen med den trønderske stjernekokken Heidi Bjerkan. Født 1991.
Ledestjerne fordi:
Har gjort Vippa i Oslo til en bærekraftig mathall med mange matkulturer, samarbeider med lokale matprodusenter, komposterer alt matavfall.
Alt overskudd går til Stiftelsen Kretsløpet som jobber med formidling om sirkulært landbruk, bærekraft og mat til barn og unge i Oslo.
— Line Blikstad
& Sigurd Fandango (foto)
Foto: Sigurd Fandango
Dagens Næringsliv og D2 kårer 30 under 30 som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
En ledestjerne kan finnes i alle felter – fra kultur og næringsliv til sport og politikk.
De 30 ledestjernene offentliggjøres i D2 21. juni – frem til da presenterer vi noen av de nominerte.
Kåringen presenteres i samarbeid med Coca-Cola, EY, Ragn-Sells, og kunnskapspartnerne Ungt Entreprenørskap og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Kjetil Trædal Thorsen – partner i arkitektfirmaet Snøhetta
Silje Lundberg – leder i Naturvernforbundet
Mai Oldgard – direktør for bærekraft i Telenor Group
Hege Yli -Melhus Ask – konsernsjef i NHST Media Group
Mari Sundli Tveit – rektor ved Norges miljø- og -biovitenskapelige universitet
Jenny Skavlan – kreativ direktør for Tise.
(Cilia Holmes -Indahl – administrerende -direktør i investornettverket Nordic Impact, var ikke tilstede da bildet ble tatt.)
Juryen
Foto: Kjetil Skårdal Andersen
Juryen
Sammen med de seks andre i den tverrfaglige juryen, og ved hjelp av en leserbasert nominasjonsprosess, har D2 lett etter mennesker som vil gjøre verden bedre, med gode ideer, handlekraft og lederegenskaper. Vi har valgt å kalle dem ledestjerner.
Mot lyset. En ledestjerne er, i ordets opprinnelse, et referansepunkt for astronomisk navigasjon – en stjerne på nattehimmelen å styre etter – og brukes i overført betydning om en person «som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet)», ifølge Det Norske Akademis ordbok.
– I en tid med en uløst klimakrise, er det mye som føles mørkt. Vi synes det er på tide å dra de unge med de beste bærekraftige løsningene frem i lyset, sier Ingrid Røise Kielland (41), journalist i D2 og prosjektleder for Ledestjerne-kåringen.
FNs bærekraftmål – «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», med FN-sambandets ord – har vært en rettesnor for kåringen. Det har også vært et poeng at ledestjerner kan finnes i mange ulike felter og sektorer.
Lidenskap. Juryen har plukket ut 30 personer under 30 år, som fyller hele denne utgaven av D2. Av disse 30, har juryen også diskutert seg frem til en topp ti-liste, med personer juryen syntes var spesielt imponerende. Utifra den kan leserne via nettstedet D2.no/ledestjerne gjennom sommeren kåre en «vinner».
– Vi var veldig imponert over hvor mange dyktige, unge talenter som brenner for bærekraft i Norge, forteller jurymedlem Hege Yli Melhus Ask (45), konsernsjef i NHST Media Group.
Basert på bunken med nominerte som D2 i løpet av våren har fått inn fra leserne, møttes juryen i to omganger til utsiling av kandidatene.
– Enkelte kandidater var det umiddelbar enighet om, andre diskuterte vi oss frem til, sier Ask.
Juryen har lagt spesielt vekt på at en ledestjerne selv driver et bærekraftig prosjekt videre – det holdt ikke å ha en stilling eller verv innen bærekraft.
– Det var en enestående opplevelse å få innsikt i hvilket mangfold av lidenskapelige og innsiktsfulle personer og organisasjoner som ser på fremtiden som en mulighet til endring, sier jurymedlem Kjetil Trædal Thorsen (61), partner i arkitektfirmaet Snøhetta.
Eller som Jenny Skavlan sier:
– Det hjalp på klimaangsten å gå igjennom alle de nominerte. REDAKSJONEN
Eksterne sponsorer bidrar økonomisk til at et DN-prosjekt kan gjennomføres. Det er DN som definerer hva prosjektet skal være og hvordan det skal gjennomføres, men vi får økonomisk støtte fra partnere som ønsker å markedsføre seg knyttet til nettopp dette innholdet. Sponsoren har ingen påvirkning på det journalistiske innholdet, kan ikke kreve å bli intervjuet eller være kilde til journalistikken. De har heller ingen innflytelse over hvilke intervjuobjekter eller kilder DNs journalister velger å bruke. Bare redaksjonelle konsepter og enkeltstående prosjekter kan sponses. DNs løpende nyhetsjournalistikk kan ikke sponses.