— Line Blikstad
& Sebastian S. Bjerkvik (foto)
↓
Astrid Regine Nässlander
Kokk og kjøkkensjef på Manshausen. Født 1992.
Ledestjerne fordi:
Nässlander arbeider med sesongbasert meny og lokale råvarer på ambisiøst vis. Hun fisker og dyrker mye selv, opererer med strenge regler for matsvinn og er påpasselig med emballasje og kompostering.
– Det ble vel en form for opprør, sier hun.
Etter å ha flyttet til København som 16-åring ble hun «ufrivillig» vegetarianer, fordi hun ganske enkelt ikke hadde råd til kjøtt som oppfylte en høyere standard. Sånn har hun fortsatt å tenke.
Under fjorårets Matprisen-utdeling mottok hun Kokkeprisen, som har økologi og bærekraft som grunnpilarer. Ifølge juryen har hun «funnet en måte å mestre begrensningene på og har full kontroll på alle de råvarene hun bruker»: Hun fisker fisken selv, plukker råvarer i skogen og bruker matavfallet til å dyrke nye grønnsaker.
Hun er opptatt av emballasje, matsvinn og kompostering, og mener matindustriens største utfordring er å skape mindre distanse mellom råvareprodusentene og de som jobber med matforedling.
– Hvis vi tar oss tid til å lære av bonden, slakteren, fiskeren og meieristen, og de tar seg tid til å finne ut hva vi driver med, får vi en helt annen forståelse for hverandre. Og det vil føre til mye bedre produkter.
– God jord er helt essensiell for god mat. Det er et stort problem globalt at biologisk avfall blir håndtert feil, i mange tilfeller bare brent, og at næringen ikke kommer tilbake til jorden, sier Astrid Regine Nässlander.
De tre seneste årene har hun vært kokk på polfarer Børge Ouslands hotell Manshausen utenfor Steigen i Nordland, der hun jobber med sesongbasert meny og lokale råvarer. Moren er nordnorsk, faren er dansk, og som barn begynte hun å interessere seg for dyrevelferd, økologi og forbrukermakt.
Distansen mellom råvareprodusenter og matforedlere må bli mindre, mener den prisvinnende kjøkkensjefen Astrid Regine Nässlander (27)
Utvalgt Smak
– God jord er helt essensielt for god mat
Problemløsning. Som direktør i Summa Equity er Hannah Jacobsen med på å finne frem til selskaper som bidrar til å løse utfordringene som formuleres i FNs bærekraftsmål.
FOTO: Sebastian S. Bjerkvik
↓
Astrid Regine Nässlander
Kokk og kjøkkensjef
på Manshausen.
Født 1992.
Ledestjerne fordi:
Nässlander arbeider med sesongbasert meny og lokale råvarer på ambisiøst vis. Hun fisker og dyrker mye selv, opererer med strenge regler for matsvinn og er påpasselig med emballasje og kompostering.
Dagens Næringsliv og D2 kårer 30 under 30 som vil gjøre verden mer bærekraftig gjennom ideer, handlekraft eller lederegenskaper.
En ledestjerne kan finnes i alle felter – fra kultur og næringsliv til sport og politikk.
De 30 ledestjernene offentliggjøres i D2 21. juni – frem til da presenterer vi noen av de nominerte.
Kåringen presenteres i samarbeid med Coca-Cola, EY, Ragn-Sells, og kunnskapspartnerne Ungt Entreprenørskap og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Annonsørinnhold fra partnere
Kjetil Trædal Thorsen – partner i arkitektfirmaet Snøhetta
Silje Lundberg – leder i Naturvernforbundet
Mai Oldgard – direktør for bærekraft i Telenor Group
Hege Yli -Melhus Ask – konsernsjef i NHST Media Group
Mari Sundli Tveit – rektor ved Norges miljø- og -biovitenskapelige universitet
Jenny Skavlan – kreativ direktør for Tise.
(Cilia Holmes -Indahl – administrerende -direktør i investornettverket Nordic Impact, var ikke tilstede da bildet ble tatt.)
Juryen
Foto: Kjetil Skårdal Andersen
Juryen
Sammen med de seks andre i den tverrfaglige juryen, og ved hjelp av en leserbasert nominasjonsprosess, har D2 lett etter mennesker som vil gjøre verden bedre, med gode ideer, handlekraft og lederegenskaper. Vi har valgt å kalle dem ledestjerner.
Mot lyset. En ledestjerne er, i ordets opprinnelse, et referansepunkt for astronomisk navigasjon – en stjerne på nattehimmelen å styre etter – og brukes i overført betydning om en person «som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet)», ifølge Det Norske Akademis ordbok.
– I en tid med en uløst klimakrise, er det mye som føles mørkt. Vi synes det er på tide å dra de unge med de beste bærekraftige løsningene frem i lyset, sier Ingrid Røise Kielland (41), journalist i D2 og prosjektleder for Ledestjerne-kåringen.
FNs bærekraftmål – «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», med FN-sambandets ord – har vært en rettesnor for kåringen. Det har også vært et poeng at ledestjerner kan finnes i mange ulike felter og sektorer.
Lidenskap. Juryen har plukket ut 30 personer under 30 år, som fyller hele denne utgaven av D2. Av disse 30, har juryen også diskutert seg frem til en topp ti-liste, med personer juryen syntes var spesielt imponerende. Utifra den kan leserne via nettstedet D2.no/ledestjerne gjennom sommeren kåre en «vinner».
– Vi var veldig imponert over hvor mange dyktige, unge talenter som brenner for bærekraft i Norge, forteller jurymedlem Hege Yli Melhus Ask (45), konsernsjef i NHST Media Group.
Basert på bunken med nominerte som D2 i løpet av våren har fått inn fra leserne, møttes juryen i to omganger til utsiling av kandidatene.
– Enkelte kandidater var det umiddelbar enighet om, andre diskuterte vi oss frem til, sier Ask.
Juryen har lagt spesielt vekt på at en ledestjerne selv driver et bærekraftig prosjekt videre – det holdt ikke å ha en stilling eller verv innen bærekraft.
– Det var en enestående opplevelse å få innsikt i hvilket mangfold av lidenskapelige og innsiktsfulle personer og organisasjoner som ser på fremtiden som en mulighet til endring, sier jurymedlem Kjetil Trædal Thorsen (61), partner i arkitektfirmaet Snøhetta.
Eller som Jenny Skavlan sier:
– Det hjalp på klimaangsten å gå igjennom alle de nominerte. REDAKSJONEN
Eksterne sponsorer bidrar økonomisk til at et DN-prosjekt kan gjennomføres. Det er DN som definerer hva prosjektet skal være og hvordan det skal gjennomføres, men vi får økonomisk støtte fra partnere som ønsker å markedsføre seg knyttet til nettopp dette innholdet. Sponsoren har ingen påvirkning på det journalistiske innholdet, kan ikke kreve å bli intervjuet eller være kilde til journalistikken. De har heller ingen innflytelse over hvilke intervjuobjekter eller kilder DNs journalister velger å bruke. Bare redaksjonelle konsepter og enkeltstående prosjekter kan sponses. DNs løpende nyhetsjournalistikk kan ikke sponses.