Da Ina Libak meldte seg inn i AUF for tolv år siden, var kampen mot oljeboring utenfor Lofoten den første saken hun engasjerte seg i. Saken dominerte miljødebatten, for utenfor Lofoten finnes torsken, og gyteområdene, og store naturverdier, men også lett tilgjengelige områder med olje – sannsynligvis.

I år vant hun og AUF – til slutt – da Arbeiderpartiets landsmøte gikk mot konsekvensutredning av denne oljeletingen. Og Libak, hun følte et historisk sus.

– Det er klart det var stort for meg, sier Libak.

Ikke at hun vil ta æren, men de som har hørt henne snakke, vil kanskje tenke at overtalelsesevnene hennes kan ha hatt noe å si.

– Dette kommer jeg til å huske alltid, sier Libak.

For oljeindustrien har Ap så langt vært til å stole på, for miljøinteresserte har partiet ofte vært en skuffelse. Men var dette et linjeskifte, som Frp-leder Siv Jensen indignert mente i etterkant?

Libak nøler.

– Det viser at vi er klare til å ta tøffere valg fremover på klima.

Husk. Libak er en del av Utøya-generasjonen, og ble selv skutt i armen, i kjeven og i brystet 22. juli for åtte år siden. 

I forbindelse med premieren på en av filmene om terroren, skrev VGs kommentator Anders Giæver: «Etter alle traumene og tragediene angrepene 22. juli skapte, ligger det en sjelden oppmuntrende og oppbyggelig historie i Ina Libak». Han mente at hun som kommende AUF-leder, og hennes generasjon, bedre enn noen film eller minnesmerke vil bidra til «at vi husker hva som ble angrepet og hva vi mistet og hva som ble reddet den dagen». 

Da AUF valgte Libak som leder i fjor, vedtok landsmøtet også styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. Det må til, mener hun, og snakker om «skjebnetid», om at vi nå har elleve år på å snu for å hindre klimakrise, og at regjeringen gjør altfor lite. At ledervervet hennes i AUF har slipt kantene hennes, har hun ingen tro på. 

– Jeg er blitt mer radikal på klima, vi trenger handling, sier Libak.

Skifte. Ina Libak ser ikke bort fra at hun er blitt mer lydhør for ulike løsninger, at mange av dem må prøves for løse klimakrisen. Samtidig er hun opptatt av at vi ikke løser klimakrisen ved å plukke søppel, grepene som trengs er drastiske, og må komme nå.

– Det er kjempefint med elfly, men de kommer for sent!

– Er det et generasjonsskifte i politikken nå?

– Ja, jeg tror det er det, på hvor alvorlig man tar innover på klimaproblemet, på hvor mye man føler det på kroppen. D2

– Man fylles jo med optimisme og beundring av kraften og kreativiteten denne gruppen unge folk bidrar med for å lage en bedre fremtid, sier jurymedlem Jenny Skavlan (33).

Sammen med de seks andre i den tverrfaglige juryen, og ved hjelp av en leserbasert nominasjonsprosess, har D2 lett etter mennesker som vil gjøre verden bedre, med gode ideer, handlekraft og lederegenskaper. Vi har valgt å kalle dem ledestjerner.

Mot lyset. En ledestjerne er, i ordets opprinnelse, et referansepunkt for astronomisk navigasjon – en stjerne på nattehimmelen å styre etter – og brukes i overført betydning om en person «som man lar seg lede av (i liv, handling, virksomhet)», ifølge Det Norske Akademis ordbok.

– I en tid med en uløst klimakrise, er det mye som føles mørkt. Vi synes det er på tide å dra de unge med de beste bærekraftige løsningene frem i lyset, sier Ingrid Røise Kielland (41), journalist i D2 og prosjektleder for Ledestjerne-kåringen.

FNs bærekraftmål – «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030», med FN-sambandets ord – har vært en rettesnor for kåringen. Det har også vært et poeng at ledestjerner kan finnes i mange ulike felter og sektorer.

Lidenskap. Juryen har plukket ut 30 personer under 30 år, som fyller hele denne utgaven av D2. Av disse 30, har juryen også diskutert seg frem til en topp ti-liste, med personer juryen syntes var spesielt imponerende. Utifra den kan leserne via nettstedet D2.no/ledestjerne gjennom sommeren kåre en «vinner».

– Vi var veldig imponert over hvor mange dyktige, unge talenter som brenner for bærekraft i Norge, forteller jurymedlem Hege Yli Melhus Ask (45), konsernsjef i NHST Media Group.

Basert på bunken med nominerte som D2 i løpet av våren har fått inn fra leserne, møttes juryen i to omganger til utsiling av kandidatene.

– Enkelte kandidater var det umiddelbar enighet om, andre diskuterte vi oss frem til, sier Ask.

Juryen har lagt spesielt vekt på at en ledestjerne selv driver et bærekraftig prosjekt videre – det holdt ikke å ha en stilling eller verv innen bærekraft.

– Det var en enestående opplevelse å få innsikt i hvilket mangfold av lidenskapelige og innsiktsfulle personer og organisasjoner som ser på fremtiden som en mulighet til endring, sier jurymedlem Kjetil Trædal Thorsen (61), partner i arkitektfirmaet Snøhetta.

Eller som Jenny Skavlan sier:

– Det hjalp på klimaangsten å gå igjennom alle de nominerte. REDAKSJONEN

En ledestjerne

• Er under 30 år. (Blir 30 år etter 30. august 2019).

• Jobber aktivt, profesjonelt eller frivillig, for å fremme ett eller flere av FNs bærekraftmål. Vi legger spesielt vekt på målene som handler om klima og miljø.

• Utmerker seg med ideer, handlekraft eller lederegenskaper, og vilje til å utfordre etablerte sannheter.

• Er norsk statsborger eller permanent bosatt i Norge.

Hva betyr det når journalistikk er sponset?

Eksterne sponsorer bidrar økonomisk til at et DN-prosjekt kan gjennomføres. Det er DN som definerer hva prosjektet skal være og hvordan det skal gjennomføres, men vi får økonomisk støtte fra partnere som ønsker å markedsføre seg knyttet til nettopp dette innholdet. Sponsoren har ingen påvirkning på det journalistiske innholdet, kan ikke kreve å bli intervjuet eller være kilde til journalistikken. De har heller ingen innflytelse over hvilke intervjuobjekter eller kilder DNs journalister velger å bruke. Bare redaksjonelle konsepter og enkeltstående prosjekter kan sponses. DNs løpende nyhetsjournalistikk kan ikke sponses.